LeselistaMi - en blogg om bøker

"Å lese er som å tenke med en annens hode i stedet for sitt eget." Arthur Schopenhauer

Favorittene fra 2007

23. januar 2008

Gifttreet av Barbra Kingsolver har satt spor som vil vare.

Boka forteller den brutale historien til Oleanna Price og hennes familie. Baptistfamilien som reiser fra Sørstatene til en liten landsby innerst i dypet av Kongo for at far skal spre Guds glade budskap. Bak det hele ligger en dramatisk tid for Kongo.
Oleanna har 4 vidt forskjellige og flotte døtre som det har vært en fornøyelse å bli kjent med. De har en selvironi og forståelse av verden rundt seg, som deres far kunne misunt dem. Gullkornene står til tider i kø. Eldste datteren Rachel er "ett kapittel" helt for deg selv.
Boka er et interessant møte mellom ulike kulturer, blandt annet innbyggerne i landsbyen sin, Pastor Prices og min egen. Det er gripende lesestoff. Jeg har gremmet meg. Jeg har ledd og noen tårer har ligget på lur.
Boka er på 508 sider. Det er ikke en for mye. Jeg har bare en ting å si, les denne!


Saman er ein mindre aleine, Anna Gavalda.

Da jeg leste denne boka gledet jeg meg stort over at boka var tykk og jeg gruet meg til å være "ferdiglest". Handlingen finner sted i Paris, der noen skakke skjebner ristes sammen. Utrolig bra histore, lett og godt språk. Dialogene er førsteklasses. Jeg skjønner godt at dette er en bestselger. Anbefales!

Bienes hemmelige liv, Sue Monk Kidd.

Dette er en flott og varm historie fra Usa's sørstater. Handlingen utspiller seg i ei tid og ett miljø der raseskille er et tema. Boka handler om den unge Lily og hennes svarte husholderske. Den handler om å være på flukt, om vennskap, fortvilelse og håp. Glitrende fortalt.


Dolores Claiborn, Stephen King

Her får vi fortellingen om Dolores sitt liv. Jeg blir stadig vekk imponert over alle de ulike måter en historie, en fortelling kan trylles fram på .Og denne historien får vi fortalt på både inn og utpust! Virkelig godt skrevet. Her kommer man inn under huden på Dolores.
Nøkternt sett er dette en historie om en kvinne som ikke lever under særlige gode kår. Trasig eksteskap., dårlig råd.. etc.
Men dette er ei fantastisk historie. Fortelligen har godt driv og det bugner av galgenhumor. Det blir aldri kjedelig.


Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt myldret?, Johan Harstad

Dette handler egentlig om den miserable Mattias. Han vil ikke gjøre noe særlig av seg, Mattias. Han vil være den usynlige nr 2, tannhjulet bare. Jobben forsvinner, kjæresten likeså. I grunnen forsvinner Mattias selv også, på både den ene og andre måten.
Historia er egentlig ganske trist, men jeg ler med Mattias og vennene hans. Jeg har absolutt sansen for Harstad sin lune måte å fortelle litt tungsindige saker på.

Etiketter:

4 Kommentarer:

Klokken 24 april, 2008 , Blogger Cassandra Mortmain sa ...

Buzz Aldrin fenget ikke meg, den var grei, men ikke mer enn det. Men Bienes hemmelige liv likte jeg også godt. Og Poisonwood Bible har jeg fått anbefalt så mange ganger at jeg snart må se og få bestilt den!

 
Klokken 24 april, 2008 , Blogger KariE sa ...

Hei Cassandra.
Hyggelig å høre fra deg.:)
Heldigvis finnes det bøker for en hver smak. Og Gifttreet anbefaler jeg virkelig. På bibliotelet venter enn annen bok av Barbara Kingsolver på meg, Frodig sommer. Jeg er spent!

Jeg var veldig begeistret for Bienes hemmelige liv og kastet meg over Havfruestolen av samme forfatter. Men det ble en liten nedtur for meg.

 
Klokken 25 april, 2008 , Anonymous besserwisser sa ...

Jeg synes nok det var enklere å lese Buzz Aldrin - hvor ble det av deg i alle sauene, Cardigans-CDene og regnskyene på Færøyene? da jeg skjønte at han skal være tafatt og uhelbredelig. Det virker som om han sliter med en selvskapt ensomhet og det at ingen tar hånd om ham på tross av at han ikke vil det heller. Med andre ord er ikke forandring det vesentlige.

 
Klokken 25 april, 2008 , Blogger KariE sa ...

Det er interessant å høre hva andre synes om bøkene jeg leser. Heldigvis at det finnes bokbloggere!
Harstads Hässelby har jeg ikke lest ennå. Men jeg har vel oppfattet at det også er litt "sånn tristesse"-lesing. Det passer ikke alltid. Så jeg venter til jeg føler for det. Innimellom har jeg sansen for slike bøker. Og i Buzzaldrin var ikke smilet langt unna, synes jeg.
Skjønt jeg er nå glad jeg ikke vandrer rundt i Mattias' sko.

 

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Start

Site Meter